Østre Toten Idrettsråd

Østre Toten Idrettsråd

Ord og begreper

Postet av Østre Toten Idrettsråd den 20. Jan 2016

Ord og begreper - Begreper knyttet til innvandring

Innvandrer: En person med to utenlandskfødte foreldre som selv er innvandret til Norge. (Personer født i Norge av utenlandskfødte foreldre er etterkommere av innvandrere).

Asylsøker: Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning har asylsøkerstatus inntil søknad er behandlet og vedtak fattet i saken. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. Asylsøkerstatus gir juridiske rettigheter og plikter, blant annet lovlig opphold og rett til offentlige helsetjenester.

En flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. I juridisk forstand – en person som oppfyller vilkårene for å bli ansett som flyktning etter FNs flyktningkonvensjon eller norsk lov. I Norge får en flyktning asyl, og dermed endret oppholdsstatus fra asylsøker til flyktning. I dagligtale brukt om personer som er, eller har vært, på flukt. Flyktninger er de som ifølge Utlendingsdirektoratets flyktning register har flyktning­status og har fått oppholdstillatelse i Norge.

Enslig mindreårig asylsøker (EMA): Person under 18 år som ankommer Norge uten foreldre eller andre foresatte.

Familiegjenforening: Midlertidig eller permanent oppholdstillatelse som kan gis til nære familiemedlemmer av personer med lovlig opphold i Norge, i hovedsak ektefelle/ samboer og barn under 18 år.

Opphold på humanitært grunnlag: Samlebegrep på flere typer tillatelse til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl. Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for internasjonal beskyttelse eller når andre sterke menneskelige hensyn gjør at de får lovlig opphold.

Overføringsflyktning: Flyktninger som får komme til Norge gjennom et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag fra regjeringen fastsetter Stortinget årlige kvoter for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot. Overføringsflyktninger bosettes direkte i kommune, uten opphold på mottak.

Personer som flytter fra et land til et annet betegnes som utvandrere fra landet de har forlatt og som innvandrere i det landet de har kommet til.

Førstegenerasjonsinnvandrere: Utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre (og fire utenlandsfødte besteforeldre).

Etterkommere: Norskfødte personer med to utenlandsfødte foreldre (og fire utenlandsfødte besteforeldre).

Norskfødte med innvandrerforeldre er født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere. Norskfødte som har én utenlandsk og én norskfødt forelder regnes ikke blant norskfødte med innvandrerforeldre.

Den øvrige befolkningen er personer bosatt i Norge som ikke har to utenlands­fødte foreldre.

Landbakgrunn. For innvandrere er dette eget fødeland. For norskfødte er dette foreldres eventuelle utenlandske fødeland - og hvis det er forskjellig, mors fødeland.

Innvandring (immigrasjon) betegner det å «dra til og bosette seg i et fremmed land».

Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør 15,6 % av totalbefolkningen i Norge. Det vil si at det er 805 000 personer med innvandrerbakgrunn i Norge (per 1. januar 2015). 669 000 av disse er førstegenerasjonsinnvandrere, mens 136 000 er norskfødte med to innvandrerforeldre. De største gruppene av innvandrere kommer fra Polen, Litauen, Somalia, Sverige, Pakistan og Irak. Kommunen med flest innvandrere er Oslo, hvor innvandrerandelen er 32 % (per 1. januar 2015). Drammen har også en stor innvandrerbefolkning, tilsvarende 27 % av totalbefolkningen (per 1. januar 2015).

Det bor innvandrere i alle kommunene i Norge. Innvandrerbefolkningens størrelse varierer likevel stort. Oslo har den høyeste andelen. I hovedstaden utgjør innvandrerne 32 prosent av befolkningen (per 1. januar 2015), i alt 217 000 personer

Asylmottak:

  • Transittmottak er for perioden fra ankomst og registrering til første gangs

helseundersøkelse og asylintervju er foretatt.

  • Ordinære mottak er for perioden under søknadsbehandlingen og fram til bosetting eller frivillig retur/uttransportering.
  • Ventemottak bosted i perioden fra endelig avslag er gitt og til vedtaket (om uttransportering) kan iverksettes.
  • Avdeling for enslige mindreårige: Eget omsorgstilbud for ungdom mellom 15 og 18 år, som regel en del av et ordinært mottak.

Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for at reglene i FNs flyktningkonvensjon skal gjelde. http://www.fn.no/Tema/Flyktninger/Hva-er-en-flyktn...

Innvandrerbefolkningen: Personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som

selv har innvandret til Norge (innvandrere) og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre (etterkommere).

Ikke-vestlige innvandrere: Betegnelse om personer med innvandrerbakgrunn /

innvandrere fra Asia med Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa.

Vestlig innvandrerbakgrunn: Betegnelse om personer med innvandrerbakgrunn fra

Norden, Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania (Australia og øyer i Stillehavet).

Bosetting: Brukes i denne veilederen om styrt bosetting der tidligere asylsøkere og

overføringsflyktninger blir tildelt plass i en kommune. Bosettingen skjer i regi av

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i et samarbeid med kommunene, med

Utlendingsdirektoratet (Udi) som ansvarlig.

Introduksjonsprogrammet skal forberede nyankomne innvandrere til å delta i arbeids- og samfunnslivet, og hjelpe dem til å bli økonomisk selvstendige. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder til videre utdanning eller arbeid. Det er kommunene som har ansvar for å gjennomføre programmet. Hvorvidt man har rett og plikt til introduksjonsprogram, avhenger av hva slags oppholdstillatelse man har. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene og deres arbeid med introduksjonsprogrammet.

Vertskommune: Kommune med asylmottak og ansvarlig for lovpålagte oppgaver i forhold til mottakets beboere.

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter

Som et felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.

http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigh...

FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen)

Barnekonvensjonen krever at medlemslandene anerkjenner og respekterer barns grunnleggende rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse. Det er staten som har ansvaret for at barns rettigheter blir fulgt.

Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor har de sine egne rettigheter uttrykt i barnekonvensjonen. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Rettighetene er politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle og gjelder alle under 18 år, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion, kultur. Konvensjonen bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt.

http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigh...

Ref. www.ssb.no, www.fhi.no, https://no.wikipedia.org/wiki/Innvandring, www.imdi.no og www.fn.no



Powered by: Bloc